Nyheter fra NORLA

Bence Patat - Månedens oversetter i mai

Patat, bence foto orsolya lukoczky
Bence Patat. Foto: Orsolya Lukoczky.

Månedens oversetter i mai er ungarske Bence Patat. Han har jobbet som fagoversetter og litterær oversetter i snart tjue år og er aktuell med oversettelsene av Karl Ove Knausgårds Min kamp 3 og Min kamp 4. Knausgård var festivalforfatter da Budapest internasjonale bokmesse nylig gikk av stabelen med Norge som gjesteland. Da sto i alt ni norske forfattere på programmet, deriblant to andre som også er oversatt av Bence; Bjørn Berge og Thomas Hylland Eriksen. (Mer om messen her og bilder her).
Bence har skrevet hovedoppgavene sine om norske kvener og lydhermende ord i nordiske språk. Og i mange år skrev han artikler på norsk og finsk om europeiske minoritetsspråk for den kvenske avisa Ruijan Kaiku. Han er vaskeekte Norgesentusiast og liker nordnorske dialekter best.

Hvordan endte du opp som oversetter av norsk litteratur?
Min karriere som (skjønn)litterær oversetter begynte etter et studieopphold i Tromsø i 1999 der jeg så et kjempeartig islandsk stykke på Hålogalands teater, oversatt til nordnorsk. Jeg ble forelsket i teksten og måtte rett og slett oversette den. To år senere ble skuespillet iscenesatt på et ungarsk teater. Forfatteren var til stede på premieren og tok med seg en ny islandsk barnebok. Den kom ut året etter i min oversettelse. Og appetitten kommer mens man spiser: jeg ville også ha bruk for alle mine språkkunnskaper (jeg har hovedfag i nordisk og finsk), så jeg begynte å oversette også fra bl. a. finsk, estisk og norsk.

Fossum djevelen holder lyset hungarian
Karin Fossums "Djevelen holder lyset"
Den første boka jeg har oversatt fra norsk var en krim av Karin Fossum (Djevelen holder lyset). Etter hvert etablerte jeg kontakter til en rekke ulike forlag i Ungarn og også nordiske forlag og agenter som jeg løpende samarbeider med. De ungarske forlagene er veldig takknemlige for å få tips om spennende titler, og de nordiske forlagene setter pris på innspill om mulige interesserte forlag i Ungarn.
Listen over oversettelsene mine består i dag av nærmere 30 norske titler som inneholder barne- og ungdomsbøker, skjønnlitteratur og sakprosa, og cirka halvparten av dem er frukter av dette speiderarbeidet.

Hvilken bok jobber du med akkurat nå?
Jeg har nesten alltid flere prosjekter på gang. Etter å ha levert Maja Lundes julebok Snøsøsteren og Katharina Vestres kjempeinteressante Det første mysteriet, jobber jeg for tiden med Simon Strangers Leksikon om lys og mørke hvis oppbygging er en stor utfordring for alle oversettere. De enkelte kapitlene begynner nemlig alltid med en bokstav og inneholder en rekke ord og passasjer som begynner på den samme bokstaven. Vårt alfabet er forskjellig fra det norske og ordene som på norsk begynner på f. eks. a vil på ungarsk selvfølgelig oftest begynne på en annen bokstav. Dette arbeidet krever mye kreativitet og oversetteren er rett og slett nødt til å ta seg store friheter til å gjenskape teksten på et annet språk.
Samtidig må jeg også konsentrere meg om Maja Lundes Blå, den andre romanen i Klimakvartetten. Alle disse titlene skal komme ut i år. Jeg gleder meg veldig til å snart få oversette Sluk av Lars Saabye Christensen og ikke minst de to siste bindene av Karl Ove Knausgårds svære verk Min kamp.

Knausgård min kamp 1 6 harcom123456
"Min kamp 1-6" i ungarsk oversettelse. Bind 1 og 2 er oversatt av Edit Petrikovics.

Hva er det beste med å være oversetter?
Jeg har alltid vært fascinert av språk og hatt glede av å få formidle mellom ulike språk og kulturer. Tidligere jobbet jeg også mye som tolk og guide. Disse rollene krever liknende kunnskaper.
Det er en stor ære å få oversette litteratur, men det kommer også med et stort ansvar, fordi måten vi formidler tekstene/tankene på kan spille en viktig rolle i å skape et bilde av et land, et folk og/eller en kultur. Det kan kanskje høres litt patetisk ut, men jeg er virkelig stolt av å kunne bidra til en bedre forståelse mellom ulike folk for hverandre og kanskje til og med en verden med færre misforståelser og konflikter.
Oversettere som jobber med «mindre» språk, dvs. ikke-verdensspråk kan i tillegg ofte nyte fordelen som består i å få anbefale bøker til forleggere som naturligvis ikke kan beherske alle verdens språk og derfor bare har begrenset informasjon om titler som kan være av interesse for dem. På denne måten bærer vi mange ganger flere hatter samtidig og fungerer også som litteraturspeidere. Vi har dermed ofte muligheten til å velge (eller i hvert fall være med på å velge) det vi ønsker å oversette. Det er alltid en flott følelse når et forlag takker ja til en tittel jeg har anbefalt og særlig når boka til og med får en positiv mottakelse.

Hvordan griper du an en oversettelse – går du rett på med å oversette for å holde på en spenning i forhold til teksten, eller leser du hele boka grundig før du går i gang?
For det meste leser jeg teksten veldig grundig og allerede ved første lesing får jeg et godt bilde av det som kan bli vanskelig å oversette. Av og til tar jeg meg i å oversette teksten med én gang mens jeg leser – en slags litterær simultanoversettelse oversetterhjernen automatisk slår på.
Det har imidlertid hendt at jeg ikke hadde tid til å lese hele teksten før jeg gikk i gang. Fordelen med denne arbeidsmetoden er at man – i hvert fall hvis boka er interessant nok – blir mer spent og motivert til å lese/oversette fortere. Den kan også føre til en bakevje når man blir nødt til å omformulere ting eller til og med gjenoversette passasjer for å beholde logikken i den originale teksten.

Finnes det et ungarsk ord/uttrykk du synes mangler på norsk? Eller et norsk ord eller uttrykk du synes mangler på ungarsk?
Det finnes selvsagt mange ord og uttrykk i alle språk som ikke kan oversettes på en enkel måte. Ting knyttet til kultur hører naturligvis i denne klassen. Men jeg lurer på hvorfor vi har to ord for kjærlighet på ungarsk. Szeretet som betyr kjærlighet mellom f. eks. barn og mor eller mellom to venner og szerelem som man føler når man er forelsket i noen.

Ett av mine andre yndlingsord er bezzeg som kan brukes i flere forskjellige sammenhenger og det er veldig vanskelig å gi en forklaring hva ordet betyr. Jeg vil i stedet nevne noen eksempler som kanskje gir en idé av hva det går ut på:
1. Gutten min, du har ikke vasket opp i dag heller, bezzeg naboens sønn hjelper foreldrene sine hver eneste dag. (reprimande)
2. Da vi satt og jobbet på kontoret hadde vi kjempefint vær, bezzeg i kveld, når vi endelig kunne gå ut, regner det. (ergrelse)
3. Du blånektet å ta på lua, bezzeg nå hadde vært fint å ha den med, ikke sant? (skadefryd)
4. Bezzeg i min tid! (dvs. da var alt bedre)
Det finnes til og med et ord som bezzeggyerek «bezzegbarn», et barn man stadig blir sammenlignet med, som stadig tjener som eksempel og som alltid er mye mer perfekt.

Når det gjelder norske begreper, har jeg ofte hatt problemer med å oversette det helt enkle ordet middag. I Ungarn spiser man som regel lunsj kl. 12-14 og kveldsmat fra cirka kl. 18. Matpakke er ikke et kjent fenomen og middag av den norske typen eksisterer ikke. Hvis teksten sier at familien spiste middag kl. 16.30, kan jeg ikke oversette måltidet som lunsj som man jo spiser betydelig tidligere, men det skjer også for tidlig for å kunne bli kveldsmat. Derfor må jeg undersøke omstendighetene i hvert enkelt tilfelle for å avgjøre om måltidet skal oversettes som lunsj, kveldsmat eller en slags mellommåltid.
Å jobbe med språk er alltid gøy!

Christensen halvbroren hungarian
Lars Saabye Christensens "Halvbroren"

Har du en spesiell norsk bok som står ditt hjerte nær? I så fall, hvorfor er den spesiell for deg?
Halvbroren av Lars Saabye Christensen er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest. Den er et ganske tjukt verk som jeg har brukt et halvt år på å oversette. Da jeg jobbet med den, dro jeg på oppdagelsesferd til Oslo og ble kjent med de kvartalene og selv enkelte bygninger der en viktig del av handlingen foregår. Jeg tilbrakte til og med et par dager på Røst (et annet viktig sted i boka) – det ble et fantastisk opphold jeg aldri vil glemme. Selv nordmenn flest kommer aldri dit, og for en ungarer var det en helt enestående opplevelse. Jeg kan nesten fortsatt kjenne lukten av tørrfisk, garnets parfyme, som det heter i boka.
Røst 1 foto bence patat
Røst. Foto: Bence Patat

Les mer

Les mer om Bence på Books from Norway.

Se noen av hans oversettelser i Nasjonalbibliotekets database, Oria, her.

Les flere intervjuer i NORLAs serie
Oversetterne er de viktigste aktørene vi har for å få norsk litteratur ut i verden. Deres arbeid er av helt avgjørende betydning, og for å kaste lys over dette arbeidet, startet vi i 2015 intervjuserien «Månedens oversetter».
Du finner alle intervjuene samlet her.

På Books from Norway finner du informasjon på engelsk om norske bøker i alle sjangre. Informasjonen utarbeides av rettighetshavere og NORLA.

www.booksfromnorway.com